Mener dette er et smart yrkesvalg

Jobbmarkedet innen bilfag ser lyst ut, mener bransjeeksperter. Ungdom som søker utdanning innen sektoren møter et teknologidrevet miljø med høy grad av spesialisering.

BEHOV FOR NYE SPESIALISTER: Utdanning innen bilfag kombinerer skole og praksis, og byr på en lang rekke valgmuligheter ut fra egne interesser. (Foto: Jan Almås/Bilfag.no)

– Elbil-revolusjonen minsker ikke behovet for faglært arbeidskraft i bilsektoren, men mange jobber blir annerledes, og antagelig mer spennende, sier Arild Hansen, daglig leder i Autobransjens leverandørforening (ABL).

ABL organiserer hovedtyngden av de merkeuavhengige verkstedkjedene i Norge, samt en rekke frittstående importører og grossister. Mange av dem trenger et jevnt tilsig av nyansatte med riktig spesialisering, og tar også inn lærlinger.

1. mars er det søknadsfrist til videregående opplæring for neste skoleår. Arild Hansen mener bilfag bør være et godt valg for ungdom som er opptatt av motor, elektro og mekanikk.

– Tilbakemeldingen fra bedriftene akkurat nå er at en god del gjestearbeidere fra Polen og Baltikum drar tilbake igjen, eller planlegger å gjøre det. Da kan det oppstå hull i bemanningen, slik at etterspørselen etter nyutdannede med rett kompetanse øker ytterligere.

To år på skole og to i bedrift

Rundt 1400 elever søkte seg til bilfag i fjor, ifølge Vidar Strande, fagsjef for rekruttering og kompetanse i Norges Bilbransjeforbund.

– Jeg håper det blir enda flere i år, for vi har kapasitet til å utdanne et noe høyere antall enn dette. Faget er i økende grad teknologidrevet, og kunnskapene elevene får innen IT er bredt anvendelige, sier Strande.

Ved søknad til det første året, VG1, velger disse elevene hovedområdet teknologi- og industrifag, mens man for VG2 velger enten kjøretøy eller bilskade og lakk. Det normale utdanningsløpet innebærer to år på skolebenken, etterfulgt av to læreår i bedrift.

Spesialisert opplæringsløp

Ved utgangen av 2025 var drøyt 2600 lærlinger i sving innen bilfag, fordelt på lette og tunge kjøretøy, samt spesialisering i for eksempel lakk, bilpleie skadereparasjon og reservedeler, ifølge Vidar Strande.

Han fungerer som sekretær for landets 40 lokale opplæringskontorer, som er lærlingenes avtalepartner når nye kontrakter inngås. Selve arbeidsavtalen inngås med den enkelte bedriften der lærlingen skal jobbe.

– Det er viktig for kontinuiteten i bransjen at bedrifter som har kapasitet til å ta imot lærlinger stiller seg åpne for dette, sier Arild Hansen i ABL.

Det er også behov for at enda flere erfarne fagfolk tar på seg oppgaven med å være sensor når lærlingene skal avlegge fagprøve, påpeker han.

Kontaktpersoner:

Arild Hansen, daglig leder i Autobransjens Leverandørforening (ABL), telefon 907 74 601

Vidar Strande, fagsjef rekruttering og kompetanse, Norges Bilbransjeforbund, telefon 908 39 383